AMERIKA poesi – 27/13 (Kp2) * Av Sigve Lauvaas

4.

TORDEN

Nå rasler himmelen med sin sabel

Og lynet blinker igjennom glaset,

Og det er natt i landet vårt.

All rammel slokner på morgenkvisten,

Når solen stiger og dagen gryr.

Jeg hører knegging fra stall og låve.

De er så følsomme mine dyr.

Jeg får nok sove. Nå er det stille.

Tordenria har sloknet av.

Jeg drømmer torden, og glemmer dagen.

Jeg sover tungt til det banker på.

UTSIKT

Jeg tror ikke utsikten betyr så mye?

Folk dekker til med gardiner.

De skjuler sitt eget ansikt for troll

Eller naboen?

Vi burde heller åpne vinduet

Og slippe inn sollyset.

Utsikt til tv-apparatet er viktig.

Folk sitter mest med føttene i fanget

Og blir underholdt.

Kanskje folk burde tenke på sin egen helse?

Å være i bevegelse er bra -

Både for unge og gamle.

Tankene går til fjellene, og ungdommen

Som helst bruker data.

Kanskje de kan bli morgenfriske

Av You Tube og Twitter?

Noen utsikt til månelanding finnes ikke,

Men tiden åpner døren til evighet.

5.

RESTER

Det som er igjen av meg nå

Er rester fra en tidlig vår.

Jeg er gammel og grå,

Støvet av aske og vissent lauv.

Slik skal jeg gå noen år,

Men jeg leser ennå

Gravskrifter og gamle aviser

Fra avfallsdynga.

Jeg skal vente ved en smal høyrygget benk

Til vinteren pakker meg ned

Av snø og is.

Ansiktet er dekket av vissent lauv,

Som snart forvandles til mold.

Jeg fornemmer at døren er lukket

Til paradis. Og jeg er født

For å elske barnet.

Jeg bærer en skam i mitt bryst,

Og skjuler hodet med armen

Som strekker seg mot lyset i inderlig bønn.

Bare jeg kunne reist tilbake

Til det lovede landet

Kunne jeg elske igjen med kjærtegn

Så visne lepper våknet

Og blinde fikk synet igjen.

Og hadde jeg vært en blomst, en lilje på marken,

Skulle jeg vist meg frem som sol og måne

Og pust liv i gravene,

Så alt kunne blitt nytt igjen

Som i skapelsens time.

DRØM

Vi møblerer vårt indre rom i drøm og dikt.

Og alt som kommer frem i lyset får liv som ebber ut

Mens stormen jager landet. Og jeg kan gå tørrskodd

Over alle hav, til Amerika, der jeg drømmer

Om møblerte rom med salmer og visdom av Salomo.

6.

FLYTTE

Umerkelig kommer engelen

Og flytter oss over streken.

Så er vi på det store havet igjen

Og seiler mot Israel.

Om knoppene brister og blomsten dør,

Så skal aldri sjelen tape synet

Av en levende stjerne i øst,

Der Gud tar imot sine elskede barn.

NÅ

Nå er jeg her.

Grip dette øyeblikket i livet,

Og kjenn at hjerte slår.

Tankene beveger seg,

Og lengselen holder motet oppe.

Jeg holder ditt hode i min hånd,

Som du holder mitt hjerte

I din ømme kjærlighet.

Nå er jeg fri til å favne hele verden.

Jeg ser at du er verdifull, unik.

Og ingenting kan fjerne deg

Fra dette dyrebare livet.

Du er selve pusten her og nå,

Tillitsfull og ekte.

SLIK

Slik jeg ser det –

Er det vanskelig å være hjemløs

I en travel hverdag

Med flydur, og veier uten grenser.

Slik handler det om relasjoner og nærhet.

Å være hjemme hos seg selv er en lengsel

Vi drar med oss. Vi trenger mer lys og visdom

Vi trenger tilhørighet og mening med livet

Fra fødsel til grav.

Slik kunne vi være mer for hverandre.