 |
| Richard Larssen-Ill. |
16.
DYPT
I SKOGEN
Alle
sider vender opp.
Vismannen
roper i døren,
Og
noen svarer:
Dypt
inni skogen bor et troll.
Jeg
sover aldri i en skog.
Jeg
er redd høye trær.
De
strekker seg mot sollyset
Og
ser ned på oss.
Dypt
i skogen kommer tankene dine
Til
å dreie seg om mat.
Vi
må hjem til slottet
Og
drømme om vismannen.
Det
beste med skogen
Er
at den gir oss lyst til å leve.
Skogen
åpner sine dører
Og
gir oss en gløtt av mysteriet.
Gjennomlyst
av natten
Våkner
skogen til en ny dag.
Vismannen
roper til menneskene:
Se
opp for skogen!
FJELL
Jeg
går barbent over fjellet,
Og
snakker med ur og hei,
Villgras
og lyng.
Vinden
suser i fjellet,
Og
har et levende språk
I
stormkastene.
Fjellet
er farlig, som en bjørn
Som
flykter fra hiet
Og
gjemmer seg i skogen.
Jeg
går blant menneskene
Og
lærer deres språk.
Og
jeg kan også plystre.
17.
TID
Tid
er en tynn grense mellom alt.
Mellom
to land kan tiden være knapp,
Og
en må skynde seg over.
Tiden
kan snu opp ned på folk,
Den
kan sluke hele livet.
Tiden
kan aldri trekke seg unna,
Men
er der vi er
Som
barnevakt eller venn.
En
glir lett gjennom tiden
Som
har svømmedrakten på.
Tiden
kan ikke forvinne
Uten
fingermerker.
La
oss finne tid til å møte hverandre
Før
labyrinten stivner
Og
vi er et frossent skall
På
vei til stillheten.
Hvordan
kan vi unnslippe drømmen,
Og
tiden som bærer oss
Gjennom
tykt og tynt?
Hvordan
kan vi leve med lukkede øyelokk
Og
et frossent hjerte?
Tiden
er endeløs,
Helt
til forhenget revner
Og
trærne mister sine blader
Og
blomstene mister sin glød.
Før
vi flytter er tiden det eneste
Vi
kan klamre oss til.
Selv
i den ellevte time
Er
tiden vår tilflukt og paradis.
Før
vi går fra et liv til et annet
Har
klokkene ringt i tårnet
Og
tiden er rullet inn.
Og
lyset kommer tilbake for fullt
For
å redde sjeler fra avgrunnen
Med
tro, håp og kjærlighet.
18.
LENGTER
Jeg
lengter etter de kalde skogene
I
Canada, og prærien.
Jeg
lengter etter hytten i villmarken
Der
bjørnen lusket.
Jeg
lengter etter alt som roper i min sjel.
Sannheten
om livet lyser.
Det
gjelder å være våken nok
Til
å se veien, og kjenne kraften
Som
helbreder.
Jeg
lengter etter den ene,
Som
kaster alle ting bak sin rygg.
Jeg
lengter etter å komme over broen
Til
de levendes land.
SOMMER
Jeg
omfavner sommeren
Som
et elsket barn.
Ingenting
rører meg mer enn lyset
En
varm sommerdag.
Mens
jeg leter etter den ene på min vandring
Omfavner
jeg kjærligheten
Og
klynger meg til minnene som lyser
I
en syvarmet lysestake
Til
takk og amen.
Jeg
løfter bildet av den ene i drøm og tanker
Så
lenge jeg lever.
Og
stjernen vil vise vei til slottet,
Der
hun sitter i all sin herlighet
Og
gråter over en tapt sommer.
Klokkene
ringer for den ene
Hele
sommeren, gjennom alle tider.
Og
himmelen løfter solen høyt for barnet
Som
ble født for å elske alle mennesker
Til
en evig sommer.
19.
KLEDD
Kledd
i sommerens skrud
Kommer
jeg til deg.
Jeg
puster et dikt
I
din grønne hage.
Jeg
vil være hos deg,
Jeg
vil bære deg frem
Som
mitt eneste barn.
Jeg
vil gi deg et navn.
Kledd
til å vandre omkring
På
en spennende, upløyd jord,
Er
vilt og vakkert.
Her
kan jeg puste
Og
leve i fred.
Her
kan jeg kle meg
Slik
som jeg er
Med
fløyel og gråe berter.
HER
Her
er jeg nå,
Et
sted på jorden
Under
høye fjell.
Jeg
spiller fiolin og sørger
Over
den ene
Som
er hos meg dag og natt
I
drømmer.
Her
er jeg mellom piletrærne
Og
ser etter bølgene.
Jeg
ser langt
Og
nevner navnet.
Uten
den ene er verden fattig,
Og
jeg et vrak.
Båten
ved naustveggen
Er
glad for selskap,
Jeg
sitter her om ettermiddagen
Når
solen går ned.
Her
kommer fisk og fugler,
Ved
grensen til Stillehavet,
Og
jeg tar bilder til et maleri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar