 |
| Richard Larssen-ill. |
12.
LENGSEL
Lengselen
danser i rommet.
Nå
er jeg ikke ensom mer.
Vinden
feier taket.
Jeg
er på tur i Montana.
Jeg
fisker en fisk og holder meg varm.
Jeg
sover i snø.
Luften
er kjølig.
Jeg
kommer til folk.
De
kler meg med kjærlighet.
Og
lengselen danser i rommet igjen.
Jeg
sover så godt,
Og
søsteren stryker mitt nakne kinn
Og
klokkene slår i tårnet.
Der
er søndag.
SMIL
Jeg
fikk et lite smil,
Jeg
fikk en liten tåre.
Jeg
lukket døren - og gikk en mil.
Da
fikk jeg fred i livet.
Hun
smiler ennå til meg nå,
Og
jeg skal tørke tårer.
Et
smil er mer enn tusen ord,
Og
tårer er sorg.
Smil
er en vakker blomst,
En
drøm, en syngende pike.
Og
alt som er til skal smile igjen
Og
vekke godhet i livet.
GRAS
Skal
vi farge graset rosa
Og
samle skjell til leketøy?
Hele
himmelen er rosa i havet
På
Sørlandet, hos bestemor, eller tante.
Skal
vi klippe graset med saks?
Så
kan jeg klippe hele verden,
Og
du skal få en ny kjole.
13.
MISTET
Var
jeg for liten?
Du
fulgte meg på trikken, på toget,
Men
mistet meg i New York.
Jeg
hørte ikke noe fra deg
Før
etter mange år.
Jeg
var mistet og borte.
Ingen
trodde jeg kunne bli til noe.
Elendige
mennesker
Som
bare tenker på seg selv.
Jeg
var for liten,
Og
noen er kanskje for høy
Til
å ta trikken eller toget,
Men
reiser med fly.
Borte
blir de, borte i skyer og stjerner.
Men
et sted i horisonten
Hører
jeg noen hviske navnet.
VENTER
PÅ VÅR
Slipp
solen inn.
Solen
kommer aldri alene.
Dekk
bordet for en hel familie.
Der
er mange som venter innbydelse,
Venter
på våren.
Det
kalde rommet får varme
Snakkebobler,
varme øyner
Som
venter på svar.
Slipp
solen inn.
Det
kalde rommet får vinger
Når
solen kommer inn, og mennesker
Som
elsker hverandre.
Da
stiger drømmen om vår.
Med
hjerte og munn
Forteller
vi om alt som har skjedd:
Solen
kom inn – og kysset rommet,
Og
vi ble varme, og frøet spirte
Til
en ny vår.
14.
VÆRET
Det
er bare en mening om været.
Det
kan være godt for noe.
Familien
kan ha sin misjon
Så
lenge den har friske skudd.
Været
overrasker
Og
kommer til gamle folk
Med
brutal styrke.
De
som er under tak
Kan
få gråe hår av mindre.
Været
er hos oss alltid
Som
en verdensborger, en omstreifer
Som
aldri klarer å holde sg i ro.
Været
hoster og fryser, stråler,
Og
bærer skyer i vinden.
Og
hver morgen er annerledes.
Ikke en dag er lik.
Ikke en dag er lik.
Det
kan dagboken fortelle.
GUTTEN
Han
er bare 1 år,
Men
snakker som en treåring.
12
år gammel følte han seg sterk nok
Til
å løfte et menneske
Med
klærne på.
Iblant
sier folk at gutten er uvanlig,
Utilpasset,
vanskelig.
Men
gutten har vyer om å bli 100,
Uten
hjelp av det offentlige.
Han
vil forske på genene
Og
trekke ut hemmeligheten
Til
evig liv.
SLANKING
Ikke
alle som går ned i vekt
Ønske
å fortelle andre om den nye garderoben.
Den
gamle går til Fretex eller Ukraina,
For
det finnes mennesker i alle størrelser,
Men
slanking har sine egne mål.
15.
EN
DEL
Jeg
er en del av verden
Og
hører ringing hver kveld klokken åtte.
Det
er fødselsdagen,
Og
jordskjelvet vekket meg i Taiwan,
Der
mine slektninger bor.
Jeg
er en del av drømmen
Om
en storfamilie som måtte flykte
På
grunn av uro i nabolaget.
Triste
greier - helt til jeg fikk et nytt feste
Og
kunne lære mer om alt.
I
Amerika kommer taxisjåføren
Og
henter barna, og bringer dem tilbake
Med
glitrende øyner og glød
Til
å jobbe for at puslespillet kan bli ferdig
Snart,
eller til neste jul.
Fra
å være et frø, er jeg blitt en del av alt,
Og
trives i storbyen,
Men
drømmer stadig om å flytte tilbake
For
å dyrke ris og mais
Sammen
med de som sulter.
TING
Ting
forandrer seg.
Livet
beveger seg i dreiskiva,
Langsomt,
eller i vill fart.
Vi
legger tiden bak oss i stort tempo,
Men
lukten, smaken og bildene
Fra
de ulike møteplasser
Kan
aldri hviskes ut.
Opplevelser
på veien
Ruller
inn i arkivet, som signaler
Fra
verdensrommet.
Vi
er oppslukt av timer og år,
Og
sitter i vinduet døgnet rundt
For
å observere været, og ta inn over oss
At
vi har et hjem på andre siden,
Der
kornåkrene alltid er modne
Og
graset alltid er grønt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar